-
1 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
2 leaf
li:fplural - leaves; noun1) (a part of a plant growing from the side of a stem, usually green, flat and thin, but of various shapes depending on the plant: Many trees lose their leaves in autumn.) blad, løv2) (something thin like a leaf, especially the page of a book: Several leaves had been torn out of the book.) blad3) (an extra part of a table, either attached to one side with a hinge or added to the centre when the two ends are apart.) klaff, forlengelsesplate•- leaflet- leafy
- turn over a new leafblad--------lauvIsubst. (flertall: leaves) \/liːf\/1) ( botanikk) løv, blad, løvverk2) blad (av te eller tobakk)3) ( papir) blad4) ( metall) folie, blad, lamell, tynn skive, tynt flak, tynn plate5) fløy, seksjon (av vindu, dør eller lignende)6) ( til forlengelse av bord e.l.) klaff, plate, ileggsplate, lem7) ( teknikk) klaff, broklaff8) klaff, fjærblad (del av geværsikte)9) tann (i drev eller på tannhjul)come into leaf springe ut, sprettefall of the leaf løvfall, løvfallstid, høstindeciduous leaves løv som ikke faller avbe in (full) leaf være utsprungetopposite leaves ( botanikk) motsatte bladerput out leaves slå ut, få bladershake like a leaf eller tremble like a leaf skjelve som et aspeløvtake a leaf out of somebody's book ( overført) følge noens eksempelturn over a new leaf ( overført) begynne et nytt liv, starte på nytt, forbedre seg, bli et nytt og bedre mennesketurn over the leaves of a book bla i en bokIIverb \/liːf\/1) få løv, springe ut2) bla, bla i, bla gjennom, vendeleaf through bla i, bla gjennom -
3 rustle
1) (to (make something) make a soft, whispering sound: The wind rustled in the trees; She rustled her papers.) rasle, knitre2) ((American) to steal (cattle etc).) stjele krøtter•- rustler- rustle uprasleIsubst. \/ˈrʌsl\/1) rasling, knitring, brusing2) sus(ing)3) kjas(ing), mas(ing), dytting4) (amer.) kvegtyveriIIverb \/ˈrʌsl\/1) rasle, knitre, bruse2) ( om regn) smelle3) pusle, røre seg med raslende lyd4) rasle med, knitre med, bruse med5) (amer.) trenge seg frem, mase (på)6) (amer., hverdagslig) stjele buskap7) (amer., hverdagslig) ta i, ligge i selen, jobbe på8) skaffe (frem), ordne, fikserustle over the leaves of a book bla gjennom en bokrustle up skaffe (frem), ordne, fikse -
4 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
5 page
pei‹ I noun(one side of a sheet of paper in a book, magazine etc: page ninety-four; a three-page letter.) side, bladII 1. noun1) ((in hotels) a boy who takes messages, carries luggage etc.) hotellbud, pikkolo2) ((also page boy) a boy servant.) pasje2. verb(to try to find someone in a public place by calling out his name (often through a loud-speaker system): I could not see my friend in the hotel, so I had him paged.) kalle opp (over høyttalere)sideIsubst. \/peɪdʒ\/1) side, blad (i bok)2) pagina (side i skrift eller bok)3) ( typografi) kolumne4) ( overført) tekst, skriftturn a page bla (om)IIsubst. \/peɪdʒ\/1) ( historisk) pasje (ung adelsmann i tjeneste ved hoffet)2) pikkolo, hotellbud, hotellgutt3) ( over høyttalersystem eller via personsøker) etterlysning, oppkallingpage of honour kammerpasjeIIIverb \/peɪdʒ\/paginere, forsyne med sidetallIVverb \/peɪdʒ\/1) ( over høyttaleranlegg) etterlyse, kalle opp, kalle på• paging Mr. Smith!2) arbeide som pikkolo -
6 flick
flik 1. noun1) (a quick, sharp movement: a flick of the wrist.) knips, rapp, smekk2) ((slang) a movie.) kino, film2. verb(to make this kind of movement (to or with something): He flicked open a packet of cigarettes.) smekke, knipse, gi et rappfilm--------hinneIsubst. \/flɪk\/1) snert, rapp, smekk, hurtig bevegelse2) ( cricket e.l.) forklaring: kast utført med bevegelse av håndleddet3) stenk, klatt4) ( lyd) knepp, knips, smekka flick with the fingers et fingerknipsIIsubst. \/flɪk\/( hverdagslig) (spille)film, filmforestilling, kinoforestillingdo a flick gå på kinogo to the flicks gå på kinoIIIverb \/flɪk\/1) smekke til, slå lett, gi et rapp, gi et lett slag2) slenge med, kaste på (hår), snerte, slå med3) utføre med en rask håndbevegelse4) knipse5) blinke (om lydsignal)6) flagre, flakse7) bla (i bok)flick away eller flick off slå bort, slå av, knipse bortflick something open åpne noe med et smellflick through bla raskt gjennom -
7 blue book
subst.1) ( historisk) blå bok (utredning e.l. utgitt av den britiske regjering)2) (amer.) forklaring: oppslagsbok av typen´«Hvem er hvem»3) (amer.) forklaring: blått skrivehefte som brukes ved eksamen -
8 ruffle
(to make wrinkled or uneven, especially hair, feathers etc: The wind ruffled her hair; The bird ruffled its feathers in anger.) rufse opp; bruse med fjærenebuste--------slagsmålIsubst. \/ˈrʌfl\/1) rysj, rynkekappe, volang2) ( zoologi) fjærkrage (på fugl), hårkrage (på pattedyr), fjærpryd3) ( anatomi) kryss4) krusning5) irritasjon, ergrelse6) bråk, opptøyer, tumult7) oppstyr, røre, oppstandelse8) vibrerende trommevirvelIIverb \/ˈrʌfl\/1) ( om hår e.l.) rufse opp\/til, ruske i, pjuske\/buste til, bringe i uorden2) bruse med fjærene, puste\/blåse opp3) (om vann, sjø) kruse (seg), lage krusninger4) opprøre, sette i bevegelse, gjøre urolig5) ( kortspill) stokke, blande6) bla raskt igjennom7) ( overført) irritere, ergre, forarge8) bringe ut av fatning9) lage rysjer\/folder, rynke, forsyne med rysjer10) slå en vibrerende trommevirvelbe ruffled bli støtt, bli bragt ut av fatning komme i harnisk, bruse oppruffle someone's temper ergre\/forarge noen, irritere noenruffle someone's feathers ( hverdagslig) ergre noen, forarge noen, irritere noenruffle up fare opp, bruse opp bli støtt -
9 skip
skip 1. past tense, past participle - skipped; verb1) (to go along with a hop on each foot in turn: The little girl skipped up the path.) hoppe2) (to jump over a rope that is being turned under the feet and over the head (as a children's game).) hoppe tau3) (to miss out (a meal, part of a book etc): I skipped lunch and went shopping instead; Skip chapter two.) hoppe over2. noun(a hop on one foot in skipping.) hopphopp--------sprettIsubst. \/skɪp\/1) hopp, sprang2) forklaring: det at man hopper over noe når man leser3) ( maling) helligdagsflekk (område eller flekk man utilsiktet hopper over når man maler)4) ( edb) papirkast, sprangIIsubst. \/skɪp\/1) gruvedrift, kullheis, malmheis2) ( bygg) søppelcontainer, transportbeholder3) kjerre, tralleIIIsubst. \/skɪp\/( i curling og bowling) (lag)kaptein, skipIVsubst. \/skɪp\/austr., nedsettende, forkortelse for skippy)forklaring: australier av britisk opprinnelseVverb \/skɪp\/1) ( også overført) hoppe, springe• do you have to skip from one subject to another?2) hoppe tau3) ( hverdagslig) stikke, reise4) ( hverdagslig) stikke av, fordufte5) ( overført) hoppe over (noe)6) hoppe over, springe over7) ikke møte opp, gå glipp av8) kaste smutt9) ( elektronikk) hoppe overskip about hoppe omkringskip a class in school (amer.) hoppe over en klasseskip a school class (amer.) skulke en timeskip over hoppe over, springe overskip through bla gjennom
См. также в других словарях:
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Old Swedish — Spoken in Sweden, Finland and Åland Era Evolved into Modern Swedish by the 16th century Language family Indo European Germanic … Wikipedia
Som tam — or Som tum (Thai: , IPA: som ɗam) also known as Tam mak hoong (Lao: ??????????, Isan: ตำมักหุ่ง, IPA: ɗam mak huŋ) is a spicy salad made from shredded unripened papaya originally from Laos and Lao settled Isan region of northeastern Thailand.… … Wikipedia
SCANDINAVIAN LITERATURE — The literary culture of the Scandinavian countries dates back about one millennium, the Danish, Faroese, Icelandic, Norwegian, and Swedish languages having developed on separate paths from the original Germanic root from about the ninth century.… … Encyclopedia of Judaism
Herbjørg Wassmo — (born Vesterålen, December 6, 1942) is a Norwegian author. She worked as a teacher in northern Norway until her debut as an author. Her debut work was a collection of poems, Vingeslag ( Beating of Wings ). Her major breakthrough was her first… … Wikipedia
Herbjørg Wassmo — an der Pariser Buchmesse 2011 Herbjørg Wassmo (* 6. Dezember 1942 auf Skogsøya, Vesterålen) ist eine norwegische Schriftstellerin … Deutsch Wikipedia
Wassmo — Herbjørg Wassmo (* 6. Dezember 1942 auf Skogsøya, Vesterålen) ist eine norwegische Schriftstellerin. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und künstlerisches Schaffen 2 Bibliographie 3 Auszeichnungen und Ehrungen … Deutsch Wikipedia
Эгнер — Эгнер, Турбьёрн Турбьёрн Эгнер Thorbjørn Egner Дата рождения: 12 декабря 1912(1912 12 12) Место рождения: Осло Дата смерти: 24 декабря … Википедия
Эгнер, Турбьёрн — Турбьёрн Эгнер Thorbjørn Egner … Википедия
Kihlman, Christer — (1930 ) A Finland Swedish novelist, Kihlman has his social background in upper levels of the Swedish speaking minority, against whose value system he rebelled strongly in his writing. After publishing two volumes of poetry in the early 1950s,… … Historical Dictionary of Scandinavian Literature and Theater
List of Swedish television series — An A Z list of television series produced in Sweden and the date of first airing: * 100 höjdare (2004) * 13 Demon Street (1959) * 16 år (1960) * 1628 (1991) * 2 mot 1 (1998) * 24 karat (1990) * 3 Friends Jerry (1999) * 5:e kvinnan, Den (2002)… … Wikipedia
